Møen er Wille.

Navnet Anne Rice kan vanskelig tolkes på annen måte enn at Astris blindhet kom av at Anne Byenstuen var ansatt av amerikanerne, og dermed en Ibsen forklaring i den grad han også ble styrt av de samme kreftene. Kanskje fordi det ble oppdaget en sammenheng mellom Wergeland og Lars, Oles sønn som pekte mot Strindbergs Mester Olof som igjen muliggjorde en bekjempelse av problemet Strindberg, som kan ha endt med en direkte bearbeidelse ledet av gamle M J Frogner på 1930 tallet. Dessuten er det sammenhenger til Tyskland ved at Wille Zur Macht tidlig 1900 tall ble vurdert positivt i form av samarbeid mellom Elisabeth Nietzsche og jødene, årsaken til A. M.'s reise til Tyskland. Olaf Bull ble dermed kontaktet og gjort til en Wille konstellasjon med Elvestad. Noe som etterhvert fikk drastiske følger. A. M.'s innkjøp av jødiske møbler 1926 henger nøye sammen med Elvestad plassert i en mølle i Italia på tidlig 20-tall. Det henger igjen sammen med et øket hat i Tyskland. Elvestad kan ha kommet til den forståelsen like før avreisen til Israel 1934. Den eneste personen som avslører faktumet, og må ha visst hva som skjedde, er tysk-svenske Grethe Gulbrandsson som kan ha forsøkt å gifte seg med Elvestad for å unngå å avsløre sannheten for ham. Hun kolliderte med ham pga broren Douglas bikkjenavn, homofili og som Elvestad pedofili, en tilknytning til både England og Sverige, og med litterære interesser som må ha gjort Don Quijote spøken som Elvestad ble senket med litt for interessant til at hun klarte å holde den stupide og besteborgelige og delvis jødeavvisende holdningen borte fra den grepa karen fra Norge, som kan tolkes dithen at Grete synliggjør at den jødiske verdenskongressen, og russernes redsel, betyr at overklassen i mange land koblet jødene til Elisabeth for å bli kvitt to problem samtidig. Elisabeth voldtatt av jøder, og jødene i en utsatt posisjon etter å ha vært involvert i Russland.

Bok 2.

Angsten av Sven Elvestad blir av mange, også ham selv, regnet som den beste. Men der avslører Olaf Bull seg, som en fortsettelse etter Greven Av Oslo, og viser at hans utgangsunkt for å skrive den boka var Strindberg, helt konkret ved at han ble oppsøkt av svensker. Angsten er Olaf som forsøker å forstå sin "store rolle" og som en slave isetter seg dels i Jernvognen, og skuespillet Mester Olof. Det betyr at han tilsynelatende tror på Strindberg og ønsker å fortsette i hans baner og litterære verden. Problemet, uansett om det er tilfelle eller ikke, er at han dermed kuttet seg løs fra Sverige, bidro til å usynliggjøre og fornekte Russland, og stiller seg ved siden av Wergeland som på dødsleiet advarte mot Usa, med en forkrøplet Camilla Collett ved sin side. Forholdet til Danmark, Tyskland og Italia er kun tilsynelatende, og vi befinner oss egentlig i et vilt ingenmannsland.