Bok 2.

Angsten av Sven Elvestad blir av mange, også ham selv, regnet som den beste. Men der avslører Olaf Bull seg, som en fortsettelse etter Greven Av Oslo, og viser at hans utgangsunkt for å skrive den boka var Strindberg, helt konkret ved at han ble oppsøkt av svensker. Angsten er Olaf som forsøker å forstå sin "store rolle" og som en slave isetter seg dels i Jernvognen, og skuespillet Mester Olof. Det betyr at han tilsynelatende tror på Strindberg og ønsker å fortsette i hans baner og litterære verden. Problemet, uansett om det er tilfelle eller ikke, er at han dermed kuttet seg løs fra Sverige, bidro til å usynliggjøre og fornekte Russland, og stiller seg ved siden av Wergeland som på dødsleiet advarte mot Usa, med en forkrøplet Camilla Collett ved sin side. Forholdet til Danmark, Tyskland og Italia er kun tilsynelatende, og vi befinner oss egentlig i et vilt ingenmannsland.